1Jeg løftet øynene og fikk se fire horn.
2Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
3Så lot Herren meg se fire smeder.
4Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningfolk som løftet horn mot Juda og spredte folket.»
5Så løftet jeg øynene og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden.
6Da sa jeg: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
7Og se, engelen som talte med meg, steg fram, og en annen engel gikk i møte med ham
8og sa til ham: Løp bort og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge ¬uten murer, så mye folk og buskap ¬skal det være der.
9Selv skal jeg være ¬en ildmur rundt byen, lyder ordet fra Herren, og midt i den vil jeg vise ¬min herlighet.
10Ve, ve! Flykt fra landet i nord! lyder ordet fra Herren. Jeg har spredt dere ¬for himmelens fire vinder, lyder ordet fra Herren.
11Ve deg, Sion, som bor ¬hos Babels datter! Berg deg ved flukt!
12For så sier Herren, ¬Allhærs Gud, den herlige, som har sendt meg, om de folk som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyesten.
13For se, jeg løfter hånden ¬mot dem, og de skal bli til bytte for dem som nå er deres treller. Da skal dere sanne at Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg.
14Fryd og gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer ¬og tar bolig hos deg, lyder ordet fra Herren.
15Den dagen ¬skal mange folkeslag slutte seg til Herren. De skal bli mitt eget folk. Jeg vil bo hos deg. Da skal du sanne at Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg til deg.
16Herren skal ta Juda i eie som sin arvelodd på hellig jord og velge ut Jerusalem ¬enda en gang.
17Vær stille for Herren, ¬hver levende skapning! For han har brutt opp ¬fra sin hellige bolig.