1Be Herren om regn når tiden for vårregnet ¬er inne. Det er Herren ¬som skaper uværsskyer og gir menneskene regnskyll, så de får vekster på marken.
2Husgudene talte bare løgn, spåmennene hadde ¬falske syner og fortalte svikefulle drømmer; trøsten de gav, ¬var ingenting verd. Derfor måtte folket bryte opp og lide vondt som sauer, fordi de ikke hadde noen hyrde.
3Mot hyrdene flammer ¬min vrede, og bukkene vil jeg kreve ¬til regnskap. Men Herren, Allhærs Gud, ¬vil se til Juda-ætten, ¬som er hans flokk. Han gjør den ¬til sin stolte stridshest.
4Fra den skal hjørnestein ¬og teltplugg komme, fra den skal stridsbue komme, fra den skal hver hersker utgå.
5De skal være som helter ¬i striden, som tråkker ned for fote ¬på sølete veier. De skal stride, ¬for Herren er med dem, mens hestfolkene ¬skal bli til skamme.
6Jeg vil gjøre Juda-ætten sterk, og Josefs ætt gir jeg seier. Jeg lar dem bosette seg igjen, for jeg er barmhjertig mot dem. Ja, det skal gå dem som om jeg aldri ¬hadde forstøtt dem, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil bønnhøre dem.
7Efraims menn ¬skal bli som helter, de skal være glade til sinns som når en drikker vin. Deres barn skal glede seg ¬ved synet og deres hjerter fryde seg ¬i Herren.
8Jeg vil plystre på dem ¬og samle dem, for jeg har fridd dem ut. De skal bli så mange ¬som de en gang var.
9Sår jeg dem ut blant folkene, vil de komme meg i hu ¬i fjerne land. De skal leve sammen ¬med sine barn og vende hjem igjen.
10Jeg vil føre dem tilbake ¬fra Egypt, og fra Assyria ¬skal jeg samle dem. Jeg lar dem komme ¬til Gilead og Libanon, men det blir ikke plass nok ¬for dem.
11Han skal dra igjennom ¬det truende havet og slå ned bølgene der. Alle Nilens dype strømmer ¬skal tørke inn. Assurs stolthet skal støtes ned, herskerstaven skal vike ¬fra Egypt.
12Jeg vil gjøre dem sterke ¬i Herren, og de skal ferdes i hans navn, lyder ordet fra Herren.