Bible

1 «Hvor er din elskede gått, du fagreste blant kvinner? Si hvor han har tatt veien, så vi kan hjelpe deg å lete.» 2 «Min elskede gikk ned ¬i sin hage, til de angende blomsterbed. Han ville gjete i hagene og plukke liljer der. 3 Min venn er min, ¬og jeg er hans, han som vokter sin hjord ¬blant liljer.» 4 Min elskede, ¬du er fager som Tirsa, yndig som Jerusalem og skremmende ¬som en hær under banner. 5 Vend dine øyne bort fra meg; for de gjør meg forvirret. Ditt hår er lik en flokk ¬av geiter som bølger ned ¬fra Gileads fjell. 6 Dine tenner er som sauer når de kommer opp ¬fra vaskedammen. Alle har de tvillinger, og ingen av dem ¬har mistet sine lam. 7 Som en skive av et granateple er tinningen bak ditt slør. 8 Det er seksti dronninger, åtti medhustruer og terner uten tall. 9 Men bare én er min due, hun som er uten lyte. Hun er eneste barnet ¬til sin mor, kjærest for kvinnen ¬som fødte henne. Piker som ser henne, ¬priser henne lykkelig, dronninger og medhustruer ¬hyller henne: 10 «Hvem er hun som stråler ¬lik morgenrøden, fager som fullmånen, ¬klar som solen og skremmende ¬som en hær under banner?» 11 Jeg gikk ned i nøttehagen for å se at det ble grønt ¬i dalen, for å se om vintreet ¬hadde friske skudd, og om granatepletrærne ¬blomstret. 12 Men før jeg visste av det, fulgte jeg min lyst ¬og satte meg opp i min gjeve frendes vogn. 13 «Snu deg, snu deg, ¬du pike fra Sjulam, snu deg, snu deg, ¬så vi får se deg!» «Hvorfor vil dere se på piken ¬fra Sjulam når hun svinger seg ¬i de dansendes rekker?»