Bible

1 Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. 2 En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» 3 Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. 4 Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» 5 Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» 6 Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. 7 Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.» 8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sank aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestepikene mine! 9 Se etter hvor skurdfolkene arbeider på åkeren, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av vannet som folkene øser opp!» 10 Da kastet hun seg ned, bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvordan kan du være så god mot meg og ta deg så vennlig av meg, enda jeg er en fremmed?» 11 Boas svarte: «De har fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før. 12 Herren lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet til ham for å finne ly under hans vinger.» 13 «Herre,» sa hun, «du har sannelig vist godhet mot meg; for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av kvinnene i din tjeneste.» 14 Da de skulle spise, sa Boas til Rut: «Kom hit og spis av brødet, og dypp stykket ditt i vineddiken!» Så satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og Boas rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde enda noe igjen. 15 Da hun reiste seg for å sanke, sa Boas til folkene: «La henne bare sanke mellom kornbandene også! Gjør henne ikke noe ondt! 16 Ja, dere skal dra aks ut av bandene og la dem ligge igjen, så hun kan plukke dem opp. Ingen må skjenne på henne.» 17 Så sanket Rut aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket kornet ut av aksene, ble det omkring en efa bygg. 18 Hun tok kornet og gikk til byen, og svigermoren fikk se det hun hadde sanket. Så tok Rut fram det som var igjen etter at hun hadde spist seg mett, og gav henne det. 19 Da sa svigermoren til henne: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt seg så vennlig av deg!» Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos. Hun sa: «Den mannen som jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.» 20 Da sa No’omi til svigerdatteren: «Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde!» Og hun la til: «Den mannen er i slekt med oss; han er en av våre løsningsmenn.» 21 Rut, moabittkvinnen, fortsatte: «Han sa også at jeg skulle holde lag med folkene hans til de var ferdige med hele kornskurden.» 22 Da sa No’omi til Rut, svigerdatteren: «Det er godt, min datter, at du følger med pikene hans. På en annen åker kunne de komme til å gjøre deg noe vondt.» 23 Så holdt hun lag med pikene til Boas og sanket aks til bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun ble boende hos svigermoren.