1Men da Lammet brøt det sjuende segl, ble det stille i himmelen omkring en halv time.
2Deretter så jeg de sju engler som står framfor Gud, og det ble overrakt dem sju basuner.
3En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.
4Og fra engelens hånd steg det opp for Guds åsyn en sky av røkelse sammen med de helliges bønner.
5Så tok engelen røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet ilden på jorden. Da kom det tordenbrak og drønn, lyn og jordskjelv.
6De sju engler med de sju basuner gjorde seg nå klar til å blåse.
7Den første engelen blåste i basunen. Da kom det hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av jorden gikk opp i flammer, og tredjedelen av trærne brant opp sammen med alt det grønne gresset.
8Den andre engelen blåste i basunen. Noe som lignet et stort brennende fjell ble da kastet i havet. Tredje delen av havet ble til blod,
9og tredjedelen av alt liv i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.
10Den tredje engelen blåste i basunen. Da falt en stor stjerne ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene.
11Stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannet ble til malurt; og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt forgiftet.
12Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble tredjedelen av solen og av månen og av stjernene rammet, og en tredjedel av dem ble formørket; dagen mistet en tredjedel av sitt lys og natten likeså.
13Da så jeg en ørn, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: «Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde.»