1Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.
2Da så jeg en mektig engel som ropte ut med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
3Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den.
4Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret og er den som kan åpne boken og de sju segl.»
6Og jeg så et lam: Det stod midt i kretsen, mellom tronen og de fire vesener og de eldste, og Lammet så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
7Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok imot boken av hans høyre hånd.
8Da det tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.
9De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt ¬for Gud mennesker av alle stammer ¬og tungemål, av alle folk og nasjoner.
10Til et kongerike ¬har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.
11Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem.
12De ropte med høy røst: Verdig er Lammet ¬som ble slaktet, verdig til å få all makt ¬og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.
13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, han og Lammet ¬skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet.
14De fire vesener svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilbad.