1Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.
2Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer.
3Også et annet tegn viste seg på himmelen: En stor ildrød drake kom til syne, med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju kroner.
4Med halen drog den med seg tredjedelen av stjernene og kastet dem ned på jorden. Draken stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født.
5Da fødte hun et guttebarn, som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone.
6Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud har gjort i stand for henne, så hun der i 1260 dager kunne få mat og det hun trengte til.
7Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler,
8men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen.
9Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.
10Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden.
12Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.»
13Da draken så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet.
14Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut til sitt sted i ødemarken for å få mat og det hun trengte, i én tid og to tider og en halv tid, langt borte fra slangen.
15Ut av gapet spydde slangen vann etter kvinnen, som en elv, for å rive henne vekk i strømmen.
16Men jorden kom kvinnen til hjelp; den åpnet sin munn og slukte elven som draken hadde spydd ut av gapet.
17Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.
18Og den stilte seg nå på stranden ved havet.