1En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.
2Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, ¬Gud.
3Du lar mennesket ¬bli til støv igjen og sier: «Vend tilbake, ¬menneskebarn!»
4For tusen år er i dine øyne som dagen i går ¬da den fór forbi, eller som en nattevakt.
5Du river menneskene bort, de er som en søvn. Om morgenen er de ¬som groende gress:
6Om morgenen gror det ¬og blomstrer, om kvelden ¬er det vissent og tørt.
7Vi går til grunne ved din vrede og rammes av redsel ¬ved din harme.
8Våre misgjerninger ¬har du for øye, vår skjulte synd blir synlig i ditt åsyns lys.
9Alle våre dager svinner ¬under din vrede, årene går som et pust.
10Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev ¬og møye; snart er det slutt, ¬vi flyr av sted.
11Hvem kjenner styrken ¬i din vrede, hvem frykter deg ¬så han fatter din harme?
12Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!
13Vend tilbake, Herre! ¬Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14Mett oss med miskunn ¬når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager!
15Gled oss så lenge ¬som du har ydmyket oss, like mange år ¬som vi har lidd vondt.
16La dine tjenere få se ¬din gjerning, og vis din herlighet ¬for deres barn!
17Måtte Herrens velvilje ¬være over oss! Måtte du fremme ¬våre henders verk, ja, fremme våre henders verk!