Psalms 90
1 En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.
2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, ¬Gud.
3 Du lar mennesket ¬bli til støv igjen og sier: «Vend tilbake, ¬menneskebarn!»
4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går ¬da den fór forbi, eller som en nattevakt.
5 Du river menneskene bort, de er som en søvn. Om morgenen er de ¬som groende gress:
6 Om morgenen gror det ¬og blomstrer, om kvelden ¬er det vissent og tørt.
7 Vi går til grunne ved din vrede og rammes av redsel ¬ved din harme.
8 Våre misgjerninger ¬har du for øye, vår skjulte synd blir synlig i ditt åsyns lys.
9 Alle våre dager svinner ¬under din vrede, årene går som et pust.
10 Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev ¬og møye; snart er det slutt, ¬vi flyr av sted.
11 Hvem kjenner styrken ¬i din vrede, hvem frykter deg ¬så han fatter din harme?
12 Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend tilbake, Herre! ¬Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss med miskunn ¬når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager!
15 Gled oss så lenge ¬som du har ydmyket oss, like mange år ¬som vi har lidd vondt.
16 La dine tjenere få se ¬din gjerning, og vis din herlighet ¬for deres barn!
17 Måtte Herrens velvilje ¬være over oss! Måtte du fremme ¬våre henders verk, ja, fremme våre henders verk!