1En sang. En salme. Av Korah-sangerne. Til korlederen. Til å synge etter «Mahalat». En læresalme av Heman, som hørte til Esrah-ætten.
2Herre, du Gud ¬som er min frelser, om dagen og om natten ¬roper jeg til deg.
3La min bønn komme fram ¬for deg, vend øret til mitt klagerop!
4Min sjel er mett av ulykker, mitt liv er kommet ¬dødsriket nær.
5Jeg regnes blant dem ¬som steg ned i graven, jeg er blitt som en mann ¬uten kraft.
6Jeg er som en død blant døde, lik falne som ligger i sin grav; du kommer dem ikke mer i hu, skilt som de er fra din hånd.
7Du har lagt meg i graven ¬der nede, i den mørke, dype avgrunn.
8Din harme hviler tungt på meg, du lar dine brenninger ¬slå over meg.
9Du har tatt mine kjenninger ¬fra meg og gjort det slik ¬at de avskyr meg. Jeg er stengt inne ¬og kommer ikke ut,
10mitt øye sløves av plager. Herre, jeg roper daglig til deg og rekker hendene ut mot deg.
11Gjør du under for de døde, står dødninger opp ¬og priser deg?
12Fortelles det om din miskunn ¬i graven, om din trofasthet i dødsriket?
13Blir dine under kjent i mørket, din rettferd i glemselens land?
14Men jeg, Herre, roper til deg, om morgenen kommer ¬min bønn deg i møte.
15Hvorfor støter du meg fra deg, ¬Herre, hvorfor skjuler du ditt ansikt ¬for meg?
16Jeg er elendig, ja, døden nær, og det har jeg vært ¬fra ungdommen av; rådvill bærer jeg dine redsler.
17Din brennende harme ¬slår over meg, dine redsler gjør ende på meg.
18Hele dagen omgir de meg ¬som vann, alle sammen omringer meg.
19Du har tatt venner og frender ¬fra meg, og mine kjenninger ¬holder du borte.