1En bønn. Av David. Vend øret til og svar meg, ¬Herre, for jeg er hjelpeløs og fattig!
2Bevar meg, ¬for jeg holder din pakt. Frels din tjener, du min Gud! Jeg setter min lit til deg.
3Vær nådig mot meg, Herre, for jeg roper hele dagen til deg.
4Gjør din tjener inderlig glad! Herre, jeg løfter min sjel til deg.
5For du er god og tilgir gjerne; Herre, du er rik på miskunn mot alle som påkaller deg.
6Herre, vend øret til min bønn, lytt til meg ¬når jeg trygler og ber!
7Jeg roper til deg ¬på nødens dag, for du vil bønnhøre meg.
8Herre, blant guder ¬er ingen som du, og ingen gjerninger ¬er som dine.
9Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg ¬for deg, Herre, tilbe deg og ære ditt navn.
10For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.
11Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.
12Jeg takker deg, Herre, ¬av hele mitt hjerte; min Gud, ¬jeg vil evig ære ditt navn.
13For din troskap mot meg er stor, du har fridd meg ¬fra dødsrikets dyp.
14Frekke menn går imot meg, ¬Gud, en flokk av voldsmenn ¬vil ta mitt liv. De har ikke deg for øye.
15Men du, Herre Gud, ¬er barmhjertig og nådig, langmodig og rik ¬på miskunn og troskap.
16Vend deg til meg ¬og vær meg nådig! Gi din tjener kraft fra deg, og berg ¬din tjenestekvinnes sønn!
17Gi meg et tegn ¬som varsler godt! La dem som hater meg, ¬se det med skam! For du, Herre, ¬hjelper og trøster meg.