1En sang. En Asaf-salme.
2Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke taus og stille, Gud!
3For se, dine fiender er i opprør, de som hater deg, løfter hodet.
4De legger lumske planer ¬mot ditt folk, de rådslår sammen ¬mot dem du verner:
5«Kom, la oss utslette dem ¬som folk, så ingen lenger minnes ¬Israels navn!»
6De holder råd og blir enige, så slutter de et forbund ¬mot deg:
7de som bor ¬i Edoms og Ismaels telt, moabittene og hagrittene,
8Gebal, Ammon og Amalek, filisterne og de som bor i Tyrus;
9selv Assur slutter seg til dem og låner sin arm ¬til Lots sønner.
10Gjør med dem ¬som med Midjan, med Sisera og Jabin ¬ved Kisjon-bekken!
11De ble utryddet ved En-Dor og ble til gjødsel på marken.
12La det gå deres stormenn ¬som Oreb og Se’eb, og alle deres fyrster ¬som Sebah og Salmunna!
13For de sier: ¬«Vi vil ta Guds boliger i eie.»
14Min Gud, la dem bli ¬lik en virvlende tistel, lik halmstrå som fyker ¬for vinden!
15Som ilden brenner opp en skog, og flammene setter fjell i brann,
16slik må du jage dem ¬med ditt uvær og skremme dem ¬med din storm.
17La skamrødmen dekke ¬deres ansikt, Herre, slik at de spør etter ditt navn.
18La dem skjemmes ¬og skremmes for alltid, la dem vanæres ¬og gå til grunne!
19Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet Herren, er Den Høyeste ¬over hele jorden.