Psalms 77
1 Til korlederen. Etter Jedutun. En Asaf-salme.
2 Jeg roper høyt til Gud, jeg roper til Gud, ¬og han hører meg.
3 I trengselstider ¬søker jeg til Herren. Om natten strekker jeg ut ¬min hånd, og den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste.
4 Jeg tenker på Gud og sukker; jeg grubler ¬og kjenner meg kraftløs.
5 Hele natten ¬holder du meg våken. Jeg er så urolig, ¬jeg kan ikke tale.
6 Jeg tenker på gamle dager, og minnes fjerne år.
7 Om natten strever jeg ¬med tanker, jeg grubler, min ånd gransker.
8 Vil Herren forkaste oss for alltid og aldri vise sin godvilje mer?
9 Er hans trofasthet for evig slutt, har hans ord forstummet ¬for alle slekter?
10 Kan Gud ha glemt å være nådig, har han i vrede ¬lukket for sin miskunn?
11 Jeg sier: «Det piner meg at Den Høyeste har trukket ¬sin hånd tilbake.»
12 Jeg minnes Herrens gjerninger, minnes de under du gjorde før.
13 Jeg tenker på hver dåd ¬du gjorde, og grunner på dine storverk.
14 Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor ¬som Herren?
15 Du er den Gud som gjør under, blant folkene ¬har du vist din kraft.
16 Med velde løste du ut ditt folk, både Jakobs og Josefs ¬sønner.
17 Vannmassene fikk se deg, Gud; vannet så deg og skalv, ja, havdypet skalv av skrekk.
18 Regnet strømmet fra skyene, tordenen drønnet ¬fra skydekt himmel, og dine lyn fór av sted ¬som piler.
19 Din torden rullet som vognhjul, lynene lyste opp jordens krets; jorden ristet og skalv.
20 Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldig vann; men ingen kjente dine fotspor.
21 Du førte ditt folk som en hjord ved Mose og Arons hånd.