1Til korlederen. En Davids-salme. En sang.
2Gud reiser seg, ¬og hans fiender blir spredt; de som hater ham, ¬flykter for hans åsyn.
3Du driver dem bort som røk. De ugudelige går til grunne ¬for Guds åsyn, lik voks som smelter for ilden.
4Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Gud ¬med fryd og glede.
5Syng for Gud, ¬og pris hans navn, rydd vei for ham ¬som drar fram gjennom ødemarkene. Herren er hans navn ¬– juble for ham!
6Farløses far ¬og enkers forsvarer er Gud i sin hellige bolig.
7Gud lar ensomme ¬finne et hjem, han lar fanger slippe ut ¬til lykke og trivsel, men opprørere må bo ¬i et øde land.
8Da du drog ut, Gud, ¬foran ditt folk, og skred fram ¬gjennom ørkenen,
9dryppet det fra himmelen, ¬og jorden skalv for Gud på Sinai, for Herren, Israels Gud.
10Du lot regnet strømme, Gud; ditt arveland som var tørket ut, gav du liv igjen.
11Der fikk din ætt slå seg ned; i din godhet, Gud, sørget du for de hjelpeløse.
12Herren sender et ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud:
13«Hærkongene er på flukt! ¬De flykter! Kvinnene hjemme deler bytte.
14Skal dere bli sittende ¬mellom kløvkurvene? Duens vinger er dekket ¬med sølv, dens vingefjær ¬med det gulgrønne gull.
15Da Den Allmektige ¬spredte kongene, falt det snø der ¬på Salmon-fjellet.»
16Et gudefjell er Basan-fjellet, Basan-fjellet ¬med de mange tinder.
17Fjelltopper, ¬hvorfor ser dere skjevt til fjellet som Gud ¬har valgt seg til bolig, der Herren vil bo til evig tid?
18Guds vogner ¬er ti tusen ganger tusen; i hellighet kom Herren ¬fra Sinai.
19Du steg opp til høyden. Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene, ja, selv blant opprørere. Der ville du bo, Herre Gud.
20Lovet være Herren ¬fra dag til dag! Gud bærer oss, ¬han er vår frelse.
21Gud er for oss ¬en Gud som frelser, hos Herren vår Gud ¬er det utgang fra døden.
22Ja, han knuser hodet ¬på sine fiender, og skallen på dem ¬som lever i synd.
23Herren sier: ¬«Jeg henter dem fra Basan, jeg fører dem tilbake ¬fra havets dyp.
24Da kan du vaske dine føtter ¬i blod, og hundene dine skal få sin del av fiendene.»
25Folk har sett ditt festtog, Gud, min Guds og konges festtog opp til helligdommen.
26Sangerne går foran, siden kommer harpespillere og i midten piker ¬som slår på tromme.
27Lovpris Herren Gud i kor, dere som er av Israels kilde!
28Der er Benjamin, den yngste, som hersker over de andre, Judas høvdinger i flokk og høvdingene ¬i Sebulon og Naftali.
29Sett inn din styrke, Gud, den makt som du, Gud, ¬har vist mot oss,
30fra ditt tempel i Jerusalem, der konger kommer ¬med gaver til deg.
31Rett din trussel ¬mot dyret i sivet, mot flokken av de mektige, ¬folkenes herrer. Tråkk ned dem ¬som trår etter sølv, og spre de folk ¬som har lyst på strid!
32De kommer med bronsevarer ¬fra Egypt; folket i Nubia skynder seg og strekker hendene mot Gud.
33Jordens kongeriker, ¬syng for Gud, syng og spill for Herren,
34han som farer over himmelen, ¬den eldgamle himmel. Hør, han løfter røsten, ¬en veldig røst!
35La Gud få makt! Han har velde over Israel, hans makt når helt til skyene.
36Gud er fryktinngytende i sin helligdom. Det er Israels Gud som gir folket kraft og styrke. Lovet være Gud!