1Til korlederen. En Davids-salme. En sang.
2Gud, det er rett å lovsynge deg på Sion og holde de løfter ¬som er gitt deg,
3du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg
4med sin syndeskyld. Når våre synder ¬blir for tunge å bære, da sletter du dem ut.
5Salig er den som du velger ut, så du lar ham komme ¬nær til deg og bo i dine tempelgårder. Vi mettes med det gode ¬i ditt hus, med det hellige i ditt tempel.
6Du bønnhører oss i rettferd med underfulle gjerninger, du Gud som er vår frelser, en tilflukt for alle land ¬på jorden, selv for de fjerneste kyster.
7Du reiste fjellene med din kraft, bandt styrkebeltet om deg.
8Du dempet opprørt hav, du stillet bølgene ¬– larmen av folk,
9så de som bor ¬ved verdens ender, ble forferdet ved dine tegn. Du skapte jubel fra øst til vest.
10Du har gjestet jorden ¬og gitt den regn, du har gjort den overdådig rik. Guds bekk er full av vann; du sørger for at kornet vokser. Slik legger du alt til rette:
11du vanner furene, ¬jevner plogveltene og bløter opp jorden med regn; du signer det som gror på den.
12Du kroner året med gode gaver, det drypper av fruktbarhet ¬i dine hjulspor,
13det drypper ¬selv på øde beitemarker, rundt haugene er det jubel.
14Markene er kledd med sauer og dalene dekket av korn. Det lyder gledesrop og sang.