1Til korlederen. En læresalme av David,
2den gang edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Akimeleks hus.
3Hvorfor roser du deg ¬av din ondskap, du mektige mann? – Guds trofasthet varer alltid.
4Du tenker bare ¬på å ødelegge, din tunge er som en kvass kniv, du som farer med svik.
5Du elsker det onde ¬mer enn det gode og løgnen mer ¬enn sannferdig tale.
6Du elsker hvert ord ¬som skaper forvirring, du som har svik på tungen.
7Derfor vil Gud ¬slå deg ned for alltid, knuse deg ¬og dra deg ut av ditt telt; han vil rykke deg opp ¬av de levendes land.
8De rettferdige skal se det ¬og frykte; de ler av ham og sier:
9«Se, der er den mannen som ikke søkte tilflukt hos Gud, men satte lit ¬til sin store rikdom og brukte sin styrke ¬til å ødelegge.»
10Men jeg er som et oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Evig og alltid setter jeg min lit til Guds trofasthet.
11All min tid vil jeg prise deg fordi du har grepet inn. Sammen med dine fromme setter jeg mitt håp til ditt navn, for du er god.