1En Asaf-salme. Herren, Gud over guder, taler, han kaller på jorden ¬fra øst til vest.
2Gud stråler fram fra Sion, skjønnhetens krone.
3Vår Gud kommer, han tier ikke. Foran ham ¬går en fortærende ild, omkring ham stormer det ¬sterkt.
4Han kaller på himmelen ¬der oppe og på jorden; ¬for han vil dømme sitt folk.
5«Kom sammen hos meg, ¬mine fromme, dere som med offer har sluttet pakt med meg.»
6Himmelen forkynner ¬hans rettferd; for det er Gud ¬som dømmer.
7Hør, mitt folk, for jeg vil tale, Israel, jeg vil vitne imot deg. Jeg er Herren din Gud.
8Jeg refser deg ikke ¬for dine slaktoffer, dine brennoffer ¬har jeg stadig for øye.
9Men jeg tar ikke okser ¬fra ditt hus eller bukker fra dine kveer.
10For mine er alle dyr i skogen og villdyrene ¬på de tusen fjell.
11Jeg kjenner ¬alle himmelens fugler, og krypet på marken ¬tilhører meg.
12Var jeg sulten, ¬bad jeg ikke deg om noe, for min er jorden ¬og det som fyller den.
13Tror du jeg eter kjøttet ¬av okser og drikker blodet av bukker?
14Bær ditt takkoffer ¬fram for Gud, hold ditt løfte til Den Høyeste!
15Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, ¬og du skal prise meg.
16Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne ¬mine bud og ta min pakt i din munn,
17du som ikke vil vite av tukt og kaster mine ord ¬bak din rygg?
18Ser du en tyv, ¬slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere ¬holder du lag.
19Du slipper ondskap ¬ut av munnen og spinner svik med tungen.
20Du sitter og taler mot din bror og snakker ondt ¬om din mors sønn.
21Slikt har du gjort ¬– og jeg skulle tie? Mener du at jeg er som du? Nei, jeg vil refse deg og holde det fram for deg.
22Gi akt på dette, dere som glemmer Gud! Ellers river jeg dere i stykker, og det er ingen som berger.
23Den som bringer takkoffer, ¬ærer meg, og den som går den rette vei, vil jeg la se Guds frelse.