Bible

1 Til korlederen. Av David, Herrens tjener. 2 Synden hvisker sine ord til den gudløse, ¬dypt i hans hjerte. Frykt for Gud vet han ikke av. 3 Når han ser på seg selv, ¬blir han smigret, han finner ikke noen synd ¬å hate. 4 De ord han taler, ¬er løgn og svik. Han har sluttet ¬å handle klokt og godt. 5 Han ligger og tenker ut ¬ondskap. Han slår inn på en vei ¬som ikke er god, og viser ikke det onde fra seg. 6 Herre, til himmelen ¬rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. 7 Din rettferd ¬er som mektige fjell, som det store havdyp ¬er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. 8 Herre, hvor dyrebar ¬din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. 9 De får spise seg mette ¬av det beste i ditt hus, du lar dem drikke ¬av din gledes bekk. 10 For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. 11 La din miskunn vare for dem som kjenner deg, og din rettferd ¬for de oppriktige av hjertet. 12 La ikke de stolte ¬tråkke meg ned, de gudløse jage meg bort! 13 Så skal ugjerningsmennene ¬falle; de skal støtes ned ¬og ikke reise seg mer.