1Av David. En læresalme. Salig er den som har fått sine ¬overtredelser tilgitt og sine synder skjult.
2Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd.
3Så lenge jeg tidde, ¬tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang.
4For din hånd lå tungt på meg ¬dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete.
5Da bekjente jeg min synd ¬for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: «Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.» Og du tok bort ¬min syndeskyld.
6Derfor skal alle fromme be til deg i trengselstider. Om det kommer en veldig flom, skal ikke vannet nå dem.
7Hos deg kan jeg skjule meg, du bevarer meg fra trengsel og lar frelsesjubel ¬lyde omkring meg.
8Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.
9Vær ikke lik hest og muldyr som ikke har forstand. Deres villskap må tøyles ¬med tømme og bissel, ellers kommer de ikke til deg.
10Den gudløse har mange plager; men den som setter sin lit ¬til Herren, omgir han med miskunn.
11Gled dere i Herren! Bryt ut i jubel, ¬dere rettferdige! Alle oppriktige, rop av fryd!