1Av David. Herre, jeg løfter min sjel til deg,
2jeg setter min lit til deg, ¬min Gud. La meg ikke bli til skamme, la ikke mine fiender triumfere ¬over meg!
3De som venter på deg, ¬blir aldri til skamme, til skamme blir bare de som handler troløst ¬– til ingen nytte.
4Herre, vis meg dine veier, og lær meg dine stier!
5La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud, ¬for du er min frelser. Jeg venter dagen lang på deg.
6Kom i hu din barmhjertighet og dine velgjerninger, Herre; for de er fra evighet.
7Kom ikke i hu ¬min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, ¬Herre, for din godhets skyld.
8God og rettvis er Herren; derfor viser han syndere veien.
9Han leder de arme ¬til det som er rett, og lærer de hjelpeløse sin vei.
10Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt ¬og hans bud.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor!
12Hver den som frykter Herren, lærer av ham ¬den vei han skal velge.
13Han skal alltid ha det godt, og hans ætt skal arve landet.
14Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham ¬får de rettledning.
15Jeg vender alltid mine øyne ¬mot Herren, for han drar mine føtter ¬ut av garnet.
16Vend deg til meg ¬og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.
17Fri meg fra det ¬som tynger mitt hjerte, og før meg ut av mine trengsler!
18Tenk på min nød og min møye, og tilgi alle mine synder!
19Se mine fiender, ¬hvor mange de er! De hater meg ¬med et voldsomt hat.
20Bevar mitt liv og fri meg ut, la meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.
21La oppriktighet og rettsinn ¬verne meg, Herre, for jeg setter mitt håp til deg.
22Gud, løs Israel ut fra all nød og trengsel!