Psalms 17
1 En bønn. Av David. Hør, Herre, ¬du rettferdige Gud, lytt til mitt rop ¬og merk min bønn fra lepper som er uten svik.
2 La meg frikjennes ¬ved din dom! Dine øyne ser jo ¬hva som er rett!
3 Om du prøver mitt hjerte og gransker det om natten, ja, om du prøver meg med ild, finner du ikke noe skjendig ¬hos meg. Jeg syndet ikke med min munn,
4 slik mange mennesker gjør. Etter det ord du har talt, holdt jeg meg borte ¬fra røverstier.
5 Jeg fulgte i dine spor og gikk med faste skritt.
6 Jeg roper til deg, ¬for du svarer meg, Gud. Vend øret til meg ¬og hør mine ord!
7 Vis din godhet ¬i underfull gjerning! Du frelser dem ¬som flykter for fiender og søker tilflukt ¬ved din høyre hånd.
8 Vokt meg som din øyesten, skjul meg i skyggen ¬av dine vinger
9 for ugudelige ¬som overfaller meg, for dødsfiender ¬som omringer meg.
10 De har lukket sitt harde hjerte og tatt hovmodige ord ¬i sin munn.
11 Nå omringer de meg ¬hvor jeg går, de tar sikte på å slå meg ¬til jorden.
12 De ligner en rovgrisk løve, en ungløve som ligger på lur.
13 Reis deg, Herre! ¬Gå imot fienden og tving ham i kne! Fri meg fra nidingen ¬med ditt sverd!
14 Fri meg, Herre, med din hånd fra mennesker i denne verden som alt har fått sin lønn i livet. Fyll dem med det ¬du har tiltenkt dem, så deres sønner blir mette og overgir resten til sine barn!
15 Men jeg skal i rettferd ¬få se ditt ansikt; når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.