1En Davids-salme. Herre, jeg roper til deg. Skynd deg og hjelp meg! Lytt til min røst ¬når jeg roper til deg!
2La min bønn få gjelde ¬som røkelse for deg, mine løftede hender ¬som offer om kvelden.
3Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør!
4La meg ikke få lyst ¬til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat ¬vil jeg ikke smake.
5En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri ¬få salve mitt hode. Stadig setter jeg min bønn opp mot deres ondskap.
6Deres høvdinger skal styrtes ¬nedover berget, og de skal få merke ¬at mine ord var gode.
7Som når en pløyer ¬og velter opp jord, skal deres ben bli strødd ut ved dødsrikets gap.
8Ja, Herre, mine øyne ¬er vendt mot deg, jeg tar min tilflukt til deg. La ikke mitt liv forspilles!
9Bevar meg fra snaren ¬de setter for meg, fra ugjerningsmennenes feller!
10La de gudløse gå i de garn ¬de setter, mens jeg går trygt forbi.