1La ikke oss få ære, Herre, ikke oss, men ditt hellige navn! For du er god og trofast.
2Hvorfor skal folkeslagene si: «Hvor er nå deres Gud?»
3Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han.
4Folkenes gudebilder er av sølv og gull, et verk av menneskehender.
5De har munn, ¬men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se.
6De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte.
7De kan ikke gripe ¬med sine hender og kan ikke gå med sine føtter; de har ikke mål i strupen.
8Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og skjold.
10Arons ætt, ¬sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og skjold.
11Dere som frykter Herren, ¬stol på ham! Han er deres hjelp og skjold.
12Herren kommer oss i hu og velsigner oss. Han velsigner Israels ætt, han velsigner Arons ætt.
13Han velsigner ¬dem som frykter ham, både små og store!
14Måtte Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn!
15Velsignet være dere ¬av Herren, han som skapte himmel og jord!
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden gav han ¬til menneskene.
17De døde priser ikke Herren, det gjør ingen av dem som stiger ned i stillheten.
18Men vi skal love Herren fra nå og til evig tid. Halleluja!