1Til korlederen. Av David. En salme. Min Gud, som jeg lovsynger, ¬vær ikke taus!
2Nå åpner de gudløse munnen ¬mot meg, en munn som er full av svik. De taler til meg ¬med løgnaktig tunge,
3omringer meg med hatefull tale og kjemper mot meg ¬uten grunn.
4Til gjengjeld for min kjærlighet anklager de meg; men jeg ber.
5De gjengjelder godt med ondt og gir hat igjen ¬for min kjærlighet.
6Overgi min motstander ¬til en gudløs, la en anklager stå ¬ved hans høyre side!
7La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet ¬som synd!
8La hans levedager bli få og en annen overta ¬hans embete.
9La hans barn bli farløse og hans kone bli enke.
10La barna streife omkring ¬og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem!
11Alt han eier, skal en ågerkar ta; og fremmede skal rane frukten av hans strev.
12Ingen skal vise ham ¬troskap mer eller ynkes ¬over hans farløse barn!
13Hans etterkommere ¬skal ryddes ut, deres navn skal utslettes ¬i neste slektledd.
14Herren skal minnes ¬hans fedres skyld, hans mors synd ¬skal ikke tas bort.
15Herren skal stadig ¬ha dem for øye, minnet om dem ¬skal utslettes fra jorden.
16Han tenkte jo aldri ¬på å vise troskap, men forfulgte ¬de arme og fattige, og de motløse ville han drepe.
17Han elsket å forbanne – la ham selv bli forbannet! Han brydde seg ikke ¬om å velsigne – la ham aldri bli velsignet!
18Han tok forbannelse på ¬som en kledning, – la den trenge inn ¬i hans kropp som vann, inn i hans knokler som olje!
19La den bli som en kappe ¬han hyller seg i, som et belte ¬han stadig binder om seg.
20La dette være Herrens lønn for dem som anklager meg og taler ondt imot meg!
21Men, Herre, du min Herre, gjør vel mot meg ¬for ditt navns skyld! Berg meg i din godhet ¬og trofasthet!
22Jeg er jo arm og fattig, mitt hjerte er såret ¬i min barm.
23Jeg svinner som skyggen ¬når dagen heller; som en gresshoppe ¬feies jeg vekk.
24Knærne svikter fordi jeg faster, min kropp tørker inn ¬av mangel på olje.
25Jeg er blitt til spott for dem, de rister på hodet ¬når de ser meg.
26Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn!
27Så skal de merke din hånd ¬bak dette og skjønne at du har gjort det, ¬Herre.
28Om de forbanner, velsigner du. Om de reiser seg mot meg, ¬blir de til skamme, og din tjener kan glede seg.
29La mine fiender kle seg ¬i skjensel og hylle seg i skam ¬som i en kappe!
30Så vil jeg takke Herren ¬med lovsang, midt i mengden ¬vil jeg prise ham.
31For han står ¬ved den fattiges side, for å hjelpe ham mot dem ¬som dømmer ham.