1Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid!
2Så skal de si, ¬de som Herren forløste, de som han løste ut av nøden
3og førte sammen fra andre land, fra øst og vest, fra nord og sør.
4Noen fór vill ¬i ørken og på steppe; de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5De var sultne og tørste og hadde ikke kraft i sin sjel.
6Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut ¬av trengslene.
7Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene,
9at han slokker ¬deres brennende tørst og metter de sultne ¬med det som godt er.
10Noen satt i stummende mørke, hjelpeløse, lenket i jern,
11fordi de hadde stått ¬Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd.
12Deres hjerter var tynget ¬av møye; de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut ¬av trengslene.
14Han førte dem ut ¬av stummende mørke og slet deres lenker i stykker.
15De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene,
16at han sprenger bronseporter og slår bommer av jern ¬i stykker.
17Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd, de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18All slags mat fikk de avsky for, de kom like til dødens porter.
19Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20Han sendte sitt ord ¬og leget dem og fridde dem fra graven.
21De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene.
22De skal bære fram takkoffer, og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger.
23Noen drog ut på havet ¬med skip, drev handel på store hav.
24De fikk se Herrens gjerninger, hans underverk ute på dypet.
25Han bød, og det blåste opp ¬til uvær, havets bølger gikk høye.
26De steg mot himmelen, ¬sank i dypet, så folk mistet motet i nøden.
27De tumlet og ravet som drukne, var helt fra sans og samling.
28Da ropte de i sin nød til Herren, og han førte dem ut ¬av trengslene.
29Han fikk stormen til å stilne, havets bølger falt til ro.
30Glade ble de da det stilnet; han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene.
32De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamling og prise ham ¬i kretsen av de eldste.
33Han gjorde elver til ødemark, vannrike kilder ¬til tørstende land
34og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken; for de som bodde der, var onde.
35Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjern og det tørre land til kildevell.
36Der lot han de sultende ¬slå seg ned, de fikk grunnlegge en by å bo i.
37De sådde åkrene til, ¬plantet vintrær og høstet frukten og grøden.
38Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt, og han lot det ikke mangle fe.
39Men siden minket de i tall; de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.
40Han øste ringeakt ¬ut over stormenn, og lot dem gå vill ¬i veiløst øde,
41men løftet de fattige ¬opp av armod og gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk.
42De oppriktige ser det, ¬og gleder seg, men all ondskap ¬må lukke sin munn.
43Den som er vis, ¬skal merke seg dette og akte ¬på Herrens velgjerninger.