1Hør, hvordan visdommen ¬roper og forstanden hever sin røst!
2Den står på bakketoppen ¬ved veien, nettopp der hvor stiene møtes.
3Ved portene som fører inn ¬i byen, ved inngangen til portene ¬roper den høyt:
4Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst.
5Lær klokskap, dere uerfarne, få nå forstand, dere dårer!
6Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn ¬kommer rettvise ord.
7Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr det onde.
8Hvert ord fra min munn er rett, det er ikke noe galt ¬eller vrangt i dem.
9De er enkle for den forstandige, lette å skjønne for dem ¬som har kunnskap.
10Ta imot min advarsel ¬heller enn sølv, den kunnskap jeg gir, ¬framfor utsøkt gull.
11For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes ¬med den.
12Jeg, visdommen, ¬har klokskap til granne, jeg har kunnskap ¬og gir gode råd.
13Frykt for Herren ¬er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale.
14Jeg gir råd og hjelp til fremgang, jeg har forstand og styrke.
15Ved meg kan konger herske og fyrster fastsette ¬hva som er rett.
16Ved meg kan stormenn styre og alle høvdinger ¬dømme rettferdig.
17Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, ¬finner meg.
18Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods ¬og rettmessig vinning.
19Min frukt er bedre ¬enn det fineste gull, min vinning bedre ¬enn utsøkt sølv.
20Jeg går på rettferdighetens vei, holder meg midt ¬på de rette stier.
21Så gir jeg rikdom til dem ¬som elsker meg, og fyller deres forrådsrom.
22Jeg var det første ¬som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid.
23I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
24Jeg ble født før havdypet ¬var der, før kildene fyltes med vann.
25Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født,
26før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden.
27Jeg var der ¬da han reiste himmelen og spente hvelvingen ¬over dypet,
28da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder ¬strømme sterkt.
29Da han satte en grense ¬for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll,
30da var jeg bygningsmann ¬hos ham. Jeg var til glede for ham ¬dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.
31Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd ¬i menneskebarna.
32Så hør nå på meg, mine barn! Sæle er de ¬som følger mine veier.
33Hør på min formaning, og slå ikke vrak på den! Så skal dere bli vise.
34Sæl er den som hører på meg, som daglig våker ¬ved mine dører og holder vakt ved mine porter.
35For den som finner meg, ¬finner livet og får nåde hos Herren.
36Men den som ikke finner meg, ¬skader seg selv, alle som hater meg, ¬elsker døden.