1Som snø om sommeren ¬og regn i skurden, så lite høver ære for en dåre.
2Lik spurv og svale ¬som flyr uten mål, er grunnløs forbannelse ¬– den rammer ikke.
3Som svepe til hesten ¬og tømme til eselet er riset til dårenes rygg.
4Svar ikke dåren ¬like dumt som han spør, for at ikke også du skal bli ¬som han.
5La dåren få svar som passer ¬til hans dumhet, så han ikke blir vis i egne øyne.
6Den som sender bud ¬med en dåre, hogger føttene av seg ¬og må tåle hard medfart.
7Slappe henger den lammes ¬legger, likeså ordspråk ¬i munnen på dårer.
8Lik den som legger en stein ¬i slyngen, er den som gir en dåre heder.
9Som en tornebusk ¬i hånden på drukken mann er ordspråk i munnen på dårer.
10Lik en skytter som sårer ¬alle og enhver, er den som leier en dåre eller folk som tilfeldig går forbi.
11Lik hunden som snur seg ¬til sitt spy, er en dåre som gjentar ¬sin dumhet.
12Ser du en mann ¬som tror han er vis, er det større håp for dåren ¬enn for ham.
13Den late sier: ¬«Det er en løve på veien, en ungløve ute i gatene.»
14Døren dreier seg om tappen, den late snur seg i sengen.
15Den late stikker hånden i fatet, men gidder ikke føre den ¬til munnen.
16Den late tror han er visere enn sju som gir kloke svar.
17Lik en som tar fatt i ørene på en hund som løper forbi, er den som farer opp i sinne for en trette han ikke ¬har noe med.
18Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd,
19er den som har sveket sin venn ¬og sier: «Jeg gjorde det bare for spøk.»
20Er det slutt på veden, ¬slokner ilden; er baktaleren borte, ¬stilner tretten.
21Det trengs kull til glør ¬og ved til ild og en trettekjær mann ¬til å tenne strid.
22En baktalers ord ¬er som lekre retter, de synker ned i kroppen.
23Som sølvbelegg på et leirkar er glatte lepper og ondskap ¬i hjertet.
24En uvenn skaper seg til ¬med leppene, men i sitt indre bærer han ¬på svik.
25Gjør han røsten blid, ¬så tro ham ikke, for det er sju slags styggedom ¬i hans hjerte.
26Selv om en skjuler sitt hat ¬med list, kommer ondskapen fram ¬når folket samles.
27Den som graver en grav, ¬faller selv i den, den som velter opp en stein, ¬får den over seg.
28Den som taler med falsk tunge, hater den han knuser; en sleip munn ¬volder manges fall.