1En klok sønn hører ¬på sin fars formaning, men spotteren bryr seg ikke om å bli irettesatt.
2En mann nyter godt av det ¬munnen bærer fram, de troløse er ute etter vold.
3Den som vokter sin munn, ¬tar vare på livet, den som er stor i munnen, ¬skader seg selv.
4Den late vil ha, ¬men får ikke noe, de flittiges ønsker ¬blir rikelig oppfylt.
5Den rettskafne hater ¬løgnaktig tale, den gudløse handler ¬skammelig og stygt.
6Rettferdighet bevarer den som er hel i sin ferd, men gudløshet fører en synder ¬til fall.
7Én opptrer som rikmann, ¬men har ingen ting, en annen later som om ¬han er fattig, men eier mye.
8En rik mann må kjøpe seg fri ¬med sin rikdom, en fattig blir ikke utsatt ¬for trusler.
9De rettferdiges lys ¬skinner klart, men de ugudeliges lampe ¬slokner.
10Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd.
11Lettvunnet rikdom ¬minker snart, den som samler litt etter litt, ¬får mye.
12Langvarig venting ¬gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske ¬er som et livstre.
13Den som ringeakter ordet, ¬skader seg selv, den som frykter budet, får lønn.
14Vismannens lære er en kilde ¬til liv, en hjelp til å unngå dødens ¬snarer.
15Den som har godt vett, ¬vinner velvilje, men svikeres vei blir til ulykke ¬for dem.
16Den som er klok, ¬gjør alt med forstand, men dåren stiller sin dumhet ¬til skue.
17En ond budbærer ¬faller i ulykke, med et trofast sendebud ¬følger legedom.
18Den som ikke vil vite av tukt, får fattigdom og skam, men ære får den som akter ¬på refsing.
19Et oppfylt ønske ¬gjør sjelen godt, å avstå fra ondskap ¬er en gru for dårer.
20Den som omgås vismenn, ¬blir vis, men dårers venn går det ille.
21Syndere forfølges av ulykke, de rettskafne lønnes med lykke.
22En god mann etterlater arv ¬til barnebarn, men en synders eiendom blir spart til en ¬som er rettferdig.
23Fattigfolks nybrott gir ¬rikelig føde, men den går tapt ¬når uretten rår.
24Den som sparer på riset, ¬hater sin sønn, den som elsker ham, ¬tukter ham tidlig.
25Den rettskafne får spise ¬seg mett, men de gudløse må gå ¬med magen tom.