1Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange.
2Da gav israelittene Herren et løfte. «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.»
3Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig
5og talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket.
8Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.»
9Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.
10Israelittene drog videre og slo leir ved Obot.
11Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ødemarken øst for Moab.
12Derfra drog de videre og slo leir i Sered-dalen.
13Og da de brøt opp igjen, slo de leir på den andre siden av Arnon, i den ødemarken som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittlandet.
14Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger»: Vaheb i Sufa og dalene, Arnon
15og dalenes skråning, som strekker seg ned mot ¬Ar-bygden og støter mot grensen til Moab.
16Derfra drog de til Be’er. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!»
17Da stemte Israel i denne sangen: Spring fram, du kilde! La sangen lyde
18for brønnen som høvdinger ¬har gravd, som folkets fremste menn ¬har boret med herskerstav og septer. Fra Be’er drog de så til Mattana,
19fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot,
20og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ørkenlandet.
21Israelittene sendte bud til amorittkongen Sihon og sa:
22«La oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke komme inn på åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongsveien til vi er kommet gjennom landet ditt!»
23Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennom landet. Han samlet hele sin hær og rykket ut mot israelittene i ødemarken. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem.
24Men Israel slo ham med kvasse sverd og tok hans land fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For grensen mot ammonittene var sterkt befestet.
25Israelittene tok alle disse amorittiske byene og bosatte seg i dem, i Hesjbon og alle byene omkring.
26Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet like til Arnon.
27Derfor sier skaldene: Kom til Hesjbon, Sihons by! La den bli bygd og befestet!
28Ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den gjorde ende på Ar i Moab og avgudene på haugene ved ¬Arnon.
29Ve deg, Moab! Det er ute ¬med deg, du folk som dyrker Kamosj. Han har gjort sine sønner ¬til flyktninger og sendt sine døtre i fangenskap hos amorittkongen Sihon.
30Vi har skutt dem ned fra Hesjbon fram til Dibon. Vi herjet landet helt til Nofah, som ligger like ved Medeba.
31Nå slo Israel seg ned i amorittenes land.
32Moses sendte folk som skulle speide ut Jaser. De erobret byene der omkring og drev ut amorittene som bodde der.
33Så tok de en annen retning og drog oppover til Basan. Kong Og i Basan rykket ut mot dem med hele sin hær, og det kom til slag ved Edre’i.
34Da sa Herren til Moses: «Vær ikke redd for ham! Jeg har overgitt ham og hele hans folk og land i dine hender. Du skal gjøre med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon som bodde i Hesjbon.»
35Israelittene slo kong Og og hans sønner og hele hans hær. Ingen ble igjen og slapp unna, og landet inntok de.