Bible

1 Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste ¬blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker ¬over Israel. Han har sitt opphav ¬i gammel tid, han er fra eldgamle dager. 2 Så lar Gud dem gå ¬sine egne veier inntil hun som skal føde, ¬har født. Da kommer resten ¬av hans brødre tilbake til Israels sønner. 3 Han skal stå og gjete ¬i Herrens kraft, med makt og myndighet ¬fra Herren sin Gud. Nå skal de bo i trygghet, for hans velde når ¬til jordens ender. 4 Han skal bringe fred. «Når assyrerne kommer inn ¬i vårt land og trer inn i våre borger, da stiller vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster. 5 De skal gjete Assurs land ¬med sverd, ja, Nimrods land ¬med dragne våpen.» Han skal frelse oss ¬fra assyrerne når de kommer inn i vårt land og trer inn over våre grenser. 6 Blant mange folk ¬skal Jakobs rest være som dugg fra Herren, som en regnskur på gress. De venter ikke på noen mann og håper ikke på mennesker. 7 Blant folkeslagene ¬blir Jakobs rest – midt iblant mange folk – som løven mellom skogens dyr, som ungløven i saueflokker. Den farer fram og tråkker ned, den river i hjel, og ingen berger. 8 La din hånd være løftet mot dine motstandere! Må alle dine fiender ryddes ut! 9 Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren, vil jeg utrydde dine hester og gjøre ende på dine ¬stridsvogner. 10 Byene i landet legger jeg øde, alle dine festninger ¬bryter jeg ned. 11 Trolldomsmidlene ¬vil jeg ta fra deg, og tegntydere ¬skal du ikke lenger ha. 12 Dine gudebilder rydder jeg ut, dine steinstøtter tar jeg bort. Du skal ikke lenger bøye deg og tilbe det du selv har laget. 13 Asjera-pælene river jeg opp, og byene legger jeg øde. 14 I vrede og harme tar jeg hevn over folkeslag ¬som ikke vil høre.