1Domsord. Dette er Herrens ord til Israel ved Malaki.
2«Jeg har dere kjær,» ¬sier Herren. Men dere spør: ¬«Hvordan har du vist at du har oss kjær?» «Var ikke Esau Jakobs bror?» lyder ordet fra Herren. «Likevel hadde jeg Jakob kjær,
3men Esau hadde jeg uvilje mot. Jeg gjorde hans fjell ¬til en ørken, hans arveland til en villmark ¬for sjakaler.»
4Når edomittene sier: ¬«Vi er knust, men vil bygge opp igjen ¬det som sank i grus,» da sier Herren, Allhærs Gud: «La dem bygge, ¬men jeg river ned. De skal kalles ¬det gudløse landet og det folk som Herren ¬for alltid er harm på.»
5Dere skal se det med egne øyne ¬og si: «Herrens velde når ut over Israels grenser.»
6En sønn ærer sin far og en trell sin herre. Men er jeg far, ¬hvor er da min ære, er jeg herre, ¬hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, ¬til dere prester som ringeakter mitt navn. Dere spør: «Hvordan viser da vi ringeakt for ditt navn?»
7Ved å bære fram uren mat ¬på mitt alter. Dere spør: «Hvordan har vi ¬krenket din renhet?» Ved å si: ¬«Herrens bord er lite å akte.»
8Når dere vil ofre et blindt dyr, er ikke det galt? Når dere bringer et halt ¬eller sykt dyr, er ikke det galt? Kom med slikt ¬til din stattholder! Tror du han ville synes om deg eller ta vel imot deg? sier Herren, Allhærs Gud.
9Men nå, prøv å vinne ¬Guds velvilje, så han kan være nådig mot oss. Når dere har gjort noe slikt, kan han da se med velvilje ¬på dere? sier Herren, Allhærs Gud.
10Om det nå bare var noen ¬iblant dere som ville stenge tempeldørene, så dere ikke forgjeves tenner ild ¬på mitt alter. Jeg bryr meg ikke om dere, sier Herren, Allhærs Gud, og vil ikke ha de offergavene som dere bærer fram.
11Fra lengst i øst ¬til lengst i vest er mitt navn stort ¬blant folkeslagene. Alle steder brenner de ¬rene offer som de bærer fram for meg; for mitt navn er stort ¬blant folkeslagene, sier Herren, Allhærs Gud.
12Men dere vanhelliger ¬mitt navn når dere sier ¬at Herrens bord er urent, og at maten på det ¬er ussel frukt.
13Dere tenker: «Å, for et strev!» og blåser av det, sier Herren, ¬Allhærs Gud. Dere kommer med dyr ¬som er røvet, og med dyr som er halte ¬eller syke, når dere bringer offergaver. Skulle jeg bry meg om å ta imot slikt fra dere? ¬sier Herren.
14Forbannet være den bedrager som har et hanndyr ¬i sin buskap og lover å gi det til Herren, men isteden ofrer et dyr ¬som er skadet. For jeg er en stor konge, sier Herren, Allhærs Gud, og blant folkeslagene står det age av mitt navn.