1En sabbat gikk Jesus gjennom en kornåker. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste.
2Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»
3Jesus svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde, den gang han og mennene hans sultet?
4Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og gav til dem som fulgte ham, enda det bare er prestene som har lov til å spise dem.»
5Og Jesus la til: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
6En annen sabbat gikk han inn i en synagoge og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var helt vissen.
7De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.
8Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram.
9«Nå spør jeg dere,» sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?»
10Han så på alle dem som stod omkring, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk.
11Da ble de rasende og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.
12En gang på denne tiden gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud.
13Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han kalte apostler.
14Det var Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten,
16Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
17Sammen med dem gikk han ned fra fjellet og stanset på en slette. Der var det samlet en stor mengde av hans disipler og mange mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyrus og Sidon.
18De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble friske.
19Og alle i mengden prøvde å få røre ved ham; for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.
20Da løftet han blikket, så på disiplene og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
21Salige er dere som nå hungrer, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
22Salige er dere ¬når folk hater dere, når de utstøter dere ¬og håner dere og skyr navnet deres ¬som noe ondt – for Menneskesønnens skyld!
23Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har ¬i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene ¬med profetene.
24Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst.
25Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
26Ve dere når alle taler vel ¬om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter.
27Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,
28velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.
29Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten.
30Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
31Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
32Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av.
33Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne.
34Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
35Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
36Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt.
38Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.
39Han fortalte dem også en lignelse: Kan vel en blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i grøften?
40En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
42Og hvordan kan du si til din bror: «Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!» du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.
43Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt.
44Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornebusker.
45Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier?
47Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, hvem han ligner, skal jeg fortelle dere.
48Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, fordi det var godt bygd.
49Men den som hører og ingen ting gjør, han ligner en mann som la huset på bare bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det med en gang, og hele huset styrtet sammen.