1Han så opp og fikk se at de rike la sine gaver i tempelkisten.
2Da la han merke til en fattig enke som la to småmynter.
3Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.
4For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
5Det var noen som snakket om templet, hvor fint det var utsmykket med de vakre steinene og tempelgavene. Da sa Jesus:
6«Det kommer en dag da det dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.»
7De spurte da: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at det forestår?»
8Han svarte: Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: «Det er meg», og: «Tiden er nær». Men følg dem ikke!
9Og når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje; men det betyr ikke at enden kommer straks.
10Og han fortsatte: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike;
11det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder pest og hungersnød, og det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, overgi dere til domstolen i synagogene og kaste dere i fengsel; dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld.
13Da skal dere få vitne for dem.
14Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere.
15For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi.
16Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept.
17Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld;
18men dere skal ikke miste et hår på hodet.
19Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.
20Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt.
21Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen.
22For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.
23Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk.
24De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.
25Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser.
26Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.
27Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.
28Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
30Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær.
31Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.
32Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
34Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere
35som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.
36Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.
37Om dagen var Jesus i templet og lærte folket, men om kvelden gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget, og ble der natten over.
38Og fra tidlig om morgenen flokket folk seg om ham på tempelplassen for å høre ham.