1Herre, tenk på ¬hva som har hendt oss, se hit og legg merke til ¬hvor vi blir hånet.
2Vårt land er kommet i hendene ¬på fremmede, utlendinger har fått våre hus.
3Vi er blitt foreldreløse, ¬har ingen far, mødrene våre er som enker.
4Vi må kjøpe det vannet ¬vi drikker, og betale for veden vi bruker.
5Vi har forfølgerne på nakken, vi er trette og får ikke hvile.
6Vi rakte hånden ut til Egypt og til Assur ¬for å spise oss mette av brød.
7Våre fedre syndet; de er borte, men vi bærer straffen ¬for deres skyld.
8Det er treller som hersker ¬over oss, og ingen river oss ut ¬av deres hånd.
9Vi henter vårt brød ¬med fare for livet, sverdet truer i ødemarken.
10Vår hud er het som en ovn, for sulten gnager i kroppen.
11De krenket kvinner i Sion og unge piker i Judas byer.
12De tok og hengte stormenn og hadde ingen respekt ¬for de eldste.
13Unge menn måtte slite ¬med kvernen, og gutter segnet ¬under vedbøren.
14De gamle sitter ikke lenger ¬i porten, det er slutt med ¬ungdommens strengespill.
15Gleden er borte fra vårt hjerte, dansen er skiftet om til sorg.
16Kransen er falt av vårt hode. Ve oss, vi har syndet!
17Derfor er vårt hjerte sykt, våre øyne har mistet sin glans.
18For Sion-fjellet ligger øde, der løper nå rever omkring.
19Men du, Herre, ¬troner til evig tid, din trone står fra slekt til slekt.
20Hvorfor vil du glemme oss ¬for alltid, forlate oss for lange tider?
21Herre, vend oss om til deg, så vi kan komme tilbake. La våre dager bli som før!
22Eller har du forkastet oss helt og blitt brennende harm ¬på oss?