1Mennene i Efraim samlet seg til strid og drog nordover. De sa til Jefta: «Hvorfor sendte du ikke bud på oss så vi kunne være med, da du drog ut for å kjempe mot ammonittene? Nå vil vi brenne huset ditt ned over hodet på deg.»
2Jefta svarte: «Jeg og mitt folk var i hard strid med ammonittene. Da sendte jeg bud på dere, men dere hjalp meg ikke mot dem.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, våget jeg selv livet og drog imot ammonittene. Og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå farende og vil kjempe med meg?»
4Så samlet Jefta alle mennene i Gilead til kamp mot Efraim. Og mennene i Gilead hogg efraimittene ned; for de hadde sagt: «Dere er flyktninger fra Efraim, dere Gilead-folk; dere hører hjemme i Efraim, men bor i Manasse.»
5Gilead-mennene stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom en efraimittisk flyktning og sa: «Jeg vil over,» spurte Gilead-mennene ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han da nei,
6sa de til ham: «Si sjibbolet!» Men svarte han isteden «sibbolet», fordi han ikke kunne uttale ordet rett, da grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan. Førtito tusen mann av Efraim falt den gangen.
7Jefta fra Gilead var dommer i Israel i seks år. Da han døde, ble han gravlagt i hjembyen sin i Gilead.
8Etter Jefta var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.
9Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti sønnekoner hentet han hjem. Han styrte Israel i sju år.
10Da Ibsan døde, ble han gravlagt i Betlehem.
11Etter ham var Elon fra Sebulon dommer i Israel. Han styrte Israel i ti år.
12Da Elon døde, ble han gravlagt i Ajjalon i Sebulon-landet.
13Etter ham var Abdon, sønn av Hillel fra Piraton, dommer i Israel.
14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner. De red på sytti eselhingster. Han styrte Israel i åtte år.
15Da Abdon, sønn av Hillel fra Piraton, døde, ble han gravlagt i Piraton i Efraim-landet, på amalekittfjellet.