1Jager du bytte for løvinnen, gir du sultne løveunger mat,
2når de dukker seg ned ¬i hulene sine eller ligger på lur i krattet?
3Hvem sørger for føde til ravnen når dens unger skriker til Gud og flakser omkring uten mat?
4Kjenner du tiden ¬da steingeiten føder, passer du på ¬når hindene har rier?
5Teller du månedene ¬til de skal bære, kjenner du tiden ¬da de skal føde?
6De huker seg ned ¬og får sine unger; så er de ferdige med sine rier.
7Ungene blir store og sterke ¬ute i marken, så løper de ut ¬og kommer ikke tilbake.
8Hvem har latt villeslet løpe fritt, hvem har løst det fra alle bånd?
9Jeg lot det få steppen til hus og den salte ødemark til bolig.
10Det kan le av den larmende by, det hører ingen driver ¬som roper og skjenner.
11Det speider etter beite i fjellene og leter opp hvert grønt strå.
12Har villoksen lyst til å tjene deg, vil den stå ved din krybbe ¬hele natten?
13Kan du binde den med rep så den holder seg i plogfuren, vil den harve for deg i dalene?
14Kan du stole på den ¬fordi den er sterk, tør du overlate din avling ¬til den?
15Er du viss på ¬at den kjører grøden hjem og samler den ¬på din treskeplass?
16Strutsen slår lystig ¬med vingene, men flyr ikke som storken ¬med sin fjærham.
17Den legger eggene sine ¬på marken og lar dem varmes opp ¬i sanden.
18Den glemmer at en fot ¬kan knuse dem, at markens villdyr ¬kan tråkke dem ned.
19Den er hard mot ungene sine, som om de ikke var dens egne. Den har ingen bekymring for at dens strev ¬skal være forgjeves.
20For Gud har ikke gjort den klok og har ikke gitt den forstand.
21Men når den flakser opp ¬i været, skratter den av hest og rytter.
22Er det du som gir hesten styrke og pryder dens nakke ¬med man?
23Lar du den springe ¬som gresshoppen? Når den pruster stolt, ¬står det skrekk av den.
24Den skraper i jorden, ¬yr av glede, så farer den ¬mot en væpnet flokk.
25Den er ikke redd for noe ¬som skremmer, og snur ikke ¬når den møter sverd.
26Over den klirrer pilekoggeret, det blinker i lanse og kastespyd.
27Den farer fyrig av sted ¬så det dundrer, og stanser ikke ¬når hornet gjaller.
28Den vrinsker høyt ¬ved lyden av hornet. Den værer kampen på lang lei, kommandorop og hærskrik.
29Er det din forstand som gjør at falken kan svinge seg opp, spile vingen og fly mot sør?
30Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede ¬høyt oppe i fjellet?
31Den bor på berget og har sitt ly på kvasse tind, i bratte nut.
32Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.
33Dens unger slurper i seg blod, hvor det fins et åtsel, ¬der er den på pletten.
34Herren fortsatte å tale til Job. Han sa:
35«Du som klager ¬på Den Allmektige, vil du føre sak mot ham? Svar, du som klandrer Gud!»
36Da svarte Job og sa til Herren:
37«Nei, til det er jeg for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
38En gang har jeg talt ¬og tar ikke mer til orde, to ganger talte jeg ¬og sier ikke mer.»