Job 24
1 Hvorfor har ikke ¬Den Allmektige satt av tider til dom? Hvorfor får ikke de ¬som kjenner ham, se at hans dager kommer?
2 De gudløse ¬flytter grensesteiner, de røver sauer ¬og fører dem på beite.
3 Farløses esler driver de bort, og enkers okser tar de i pant.
4 Fattige tvinger de ut av veien, de hjelpeløse må gjemme seg ¬for dem.
5 Som villesler i ødemarken går de til sin gjerning. De leter etter mat på steppen, der må de skaffe føde til barna.
6 De høster fôr på marken og sanker frukten som er igjen i de ondes vingård.
7 Halvnakne ligger de ute ¬om natten, uten klær eller teppe i kulden.
8 På fjellet blir de våte av regn; fordi de ikke har noe ly, trykker de seg tett inn til berget.
9 Noen river farløse barn ¬fra brystet og tar pant av de hjelpeløse.
10 De går nakne omkring, ¬de har ikke klær; sultne må de bære kornband.
11 Mellom murene presser de olje, de tråkker i vinpressen, ¬men tørster.
12 Fra byen lyder stønn av døende, og sårede skriker om hjelp. Men Gud bryr seg ikke ¬om deres bønn.
13 Andre gjør opprør mot lyset. De kjenner ikke lysets veier, holder seg ikke på dets stier.
14 Før det blir lyst, ¬står drapsmannen opp og slår i hjel en fattig stakkar. Om natten er tyven på ferde.
15 Horkaren venter ¬på skumringen. Han sier: ¬«Det er ingen som ser meg,» og så dekker han ansiktet til.
16 Når det er mørkt, ¬gjør tyvene innbrudd; de stenger seg inne om dagen, for de vil ikke vite av lyset.
17 Belgmørket er for dem ¬som en morgen, de kjenner jo alt det ¬som skremmer i mørket.
18 Men brått blir de borte ¬som på vannet. Forbannet blir deres lodd ¬i landet, ingen tar veien til vingårdene.
19 Tørke og hete ¬tar snøvannet bort, dødsriket sluker den ¬som synder.
20 Hans mor glemmer ham, makken mesker seg med ham, og ingen minnes ham lenger. Ondskapen knekkes som et tre.
21 Han var hard mot kvinner ¬som ikke fikk barn, og gjorde ikke vel mot enker.
22 Men Gud river sterke menn ¬bort med sin kraft; når han reiser seg, ¬er ingen trygg for sitt liv.
23 Han gir dem nok trygghet ¬og støtte, men hans øyne vokter ¬på deres ferd.
24 De når høyt for en tid, ¬men så er det slutt; de bøyes ned og rykkes opp ¬som alle andre, som modne aks ¬blir de skåret av.
25 Er det ikke så? Kan noen si at jeg lyver, og gjøre mitt ord ugyldig?