1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2Kan et menneske være til nytte ¬for Gud? Nei, den kloke ¬gagner bare seg selv.
3Bryr Den Allmektige seg ¬om din rettferd, har han vinning av ¬at du er hel i din ferd?
4Er det din gudsfrykt ¬han refser deg for når han fører klagemål ¬mot deg?
5Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger ¬uten ende?
6Du tok pant fra dine brødre ¬uten grunn, drog klærne av folk ¬som var nesten nakne.
7Den trette lot du ikke få vann, og den sultne gav du ikke brød.
8Tilhører da landet den ¬som bruker makt, så bare fornemme folk ¬får bo der?
9Du sendte enker tomhendt bort og nektet å hjelpe farløse barn.
10Derfor er snarer satt ¬omkring deg, brått blir du grepet av redsel.
11Det blir så mørkt ¬at du ikke kan se, en vannflom skyller over deg.
12Er ikke Gud så høy ¬som himmelen? Se stjernehvelvet, ¬hvor høyt det er!
13Likevel spør du: «Hva vet Gud? Kan han felle dom ¬bak tette mørket?
14Han er skjult av skyer ¬og kan ikke se der han vandrer ¬ved himmelranden.»
15Vil du følge den gamle sti som er tråkket opp ¬av ugjerningsmenn?
16De ble revet bort før tiden, flommen skyllet ¬deres grunnvoll vekk.
17De sa til Gud: «Gå fra oss! Hva kan Den Allmektige gjøre ¬for oss?»
18Men han hadde fylt deres hus ¬med goder; nidingers råd var fjernt ¬fra ham.
19De rettferdige ser på ¬og gleder seg, og de som er skyldfri, ¬spotter dem:
20«Sannelig, ¬det er ute med våre fiender, resten av dem ¬har ilden fortært.»
21Forlik deg nå med ham ¬og hold fred, så vil lykken vende tilbake ¬til deg.
22Ta imot rettledning ¬fra hans munn, og legg deg hans ord på sinne.
23Vender du om ¬til Den Allmektige, skal du reises opp igjen. Holder du urett borte ¬fra ditt telt,
24og kaster du ditt gull i støvet, ditt Ofir-gull ¬blant steiner i bekken,
25skal Den Allmektige være ¬som gull for deg, ja, som det fineste sølv.
26Da skal du fryde deg over ham og løfte ditt ansikt mot Gud.
27Når du ber til ham, ¬vil han høre deg, og du skal oppfylle dine løfter.
28Det du setter deg fore, ¬skal lykkes, og lys skal skinne på dine veier.
29Han ydmyker dem ¬som taler hovmodig, men frelser dem ¬som slår øynene ned.
30Han berger den ¬som er fri for skyld; har du rene hender, ¬blir du berget.