Bible

1 Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa: 2 Mine tanker gir meg svar ¬på dette, derfor er jeg så opphisset. 3 Til min skam ¬må jeg høre refsende ord, men min ånd gir meg svar ¬fra den innsikt jeg har. 4 Du vet det har vært slik ¬fra eldgammel tid, helt siden mennesker ¬ble satt på jorden: 5 De gudløse jubler en kort tid, et øyeblikk varer ¬nidingens glede. 6 Om hans hovmod hever seg ¬himmelhøyt, og hans hode reiser seg ¬mot sky, 7 så går han for alltid til grunne ¬som skitt; de som så ham, spør: ¬«Hvor ble det av ham?» 8 Han flyr bort som en drøm ¬og fins ikke mer, forsvinner likesom et syn ¬om natten. 9 Øyet som så ham, ¬ser ham ikke lenger, han er aldri mer å se ¬på sitt hjemsted. 10 Hans barn må be småkårsfolk ¬om hjelp; selv må han gi sin rikdom ¬tilbake. 11 Hans ben var fulle ¬av ungdoms kraft, men nå må den følge ham ¬i støvet. 12 Det onde smaker søtt ¬i hans munn, han gjemmer det under tungen. 13 Han sparer på det ¬og slipper det ikke, men holder det fast mot ganen. 14 Likevel forvandles maten ¬i hans mage, den blir til ormegift ¬i hans indre. 15 Den rikdom han slukte, ¬må han kaste opp, Gud driver det ut av hans buk. 16 Ormegift må han suge i seg, hoggormen dreper ham ¬med sin tunge. 17 Aldri får han se at det flyter bekker med honning ¬og elver med melk. 18 Han må betale tilbake ¬det han har vunnet og får ikke nyte godt av det; han har ingen glede ¬av den rikdom han vant. 19 For han knuste småkårsfolk ¬og lot dem ligge, han røvet hus ¬som han ikke hadde bygd. 20 Men han fant aldri ro ¬i sitt indre; med alle sine skatter ¬kan han ikke berges. 21 Ingen ting unnslapp ¬hans grådighet, derfor skal ikke ¬hans velstand vare. 22 Det blir trangt for ham ¬midt i hans overflod, ulykken rammer ham ¬med all sin makt. 23 For at han skal få nok, lar Gud sin brennende vrede ¬nå ham og lar undergang regne ned ¬over ham. 24 Flykter han for våpen av jern, skal en bronsebue ¬gjennombore ham. 25 Han trekker pilen ut av sin rygg og spissen ut av galleblæren; da blir han grepet av redsel. 26 Bare mørke har han i vente. Han skal fortæres av en ild som ikke mennesker blåser på. De av hans ætt ¬som er sluppet unna, skal det også gå ille med. 27 Himmelen åpenbarer ¬hans skyld, og jorden reiser seg mot ham. 28 Den avling han har i sitt hus, ¬føres bort, den skylles vekk ¬på Guds vredes dag. 29 Slik lagnad får onde mennesker ¬av Gud, det er den arv ¬han har bestemt for dem.