Job 2
1 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan.
2 «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan.
3 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.»
4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv.
5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.»
6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»
7 Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl.
8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.
9 Da sa hans kone til ham: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!»
10 Men han svarte: «Du taler som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job med sin munn.
11 Job hadde tre venner. Da de fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige om at de skulle gå til Job og vise ham sin medkjensle og trøste ham.
12 Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham; men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften så det falt ned over hodet på dem.
13 Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig.