Bible

1 På den tid, lyder ordet fra Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene og deres høvdinger, knoklene av prestene og profetene og innbyggerne i Jerusalem ut av gravene 2 og strø dem ut for solen, månen og hele himmelens hær, som de elsket, dyrket og holdt seg til, og som de spurte til råds og bøyde seg for i tilbedelse. De skal ikke bli samlet og gravlagt; til gjødsel på marken skal de bli. 3 Likevel skal alle som blir igjen av denne onde ætt, på alle de stedene jeg driver dem bort til, velge døden framfor livet, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. 4 Du skal tale til dem: Så sier Herren: Hvem er det som faller ¬og ikke står opp, går bort og ikke vender tilbake? 5 Hvorfor skal dette folket ¬i Jerusalem stadig falle fra? De holder fast ved sitt svik og vil slett ikke vende om. 6 Jeg har lyttet og hørt etter. Det er ikke sant, det de sier. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort!» Alle løper vilt av sted som en hest stormer fram ¬i strid. 7 Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke den rett som Herren krever. 8 Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel. 9 De vise skal stå der med skam, de blir slått av skrekk ¬og fanges i snaren. De har forkastet Herrens ord. Hva hjelper da deres visdom? 10 Derfor gir jeg deres koner ¬til andre, deres marker til nye eiere. For alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester ¬farer alle med svik. 11 Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» – og så er det ingen fred. 12 De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skjemmes de ikke, de eier ikke skam i livet. Derfor skal de falle ¬som de andre; på den tid ¬jeg krever dem til regnskap, skal de stupe, sier Herren. 13 Nå vil jeg høste dem inn, lyder ordet fra Herren. Men det er ingen druer ¬på vinranken og ingen fikener på fikentreet; bladene er visnet. Jeg vil gi dem igjen etter den frukt de bærer. 14 Hvorfor sitter vi stille? ¬Kom sammen! La oss heller dra inn ¬i befestede byer og gå til grunne der! For Herren vår Gud ¬lar oss gå til grunne, han lar oss drikke giftig vann; for vi har syndet mot Herren. 15 Vi håpet på fred og lykke, men det kommer ikke noe godt; vi ventet en tid med legedom, men se, det er redsel som rår. 16 Lyden av fiendens ¬fnysende hester høres helt fra Dan. Når hans hingster vrinsker, skjelver hele landet. De kommer og eter opp landet, og alt som er i det, byen og dem som bor der. 17 Ja, jeg sender mot dere slanger, giftige ormer ¬som ingen kan mane bort. De skal bite dere, ¬lyder ordet fra Herren. 18 Jeg er tynget av ulegelig sorg, mitt hjerte er sykt. 19 Hør nødropet fra mitt folk rundt omkring i landet! Er ikke Herren på Sion, er ikke byens konge der? Hvorfor har de krenket meg med sine gudebilder, med fremmede guder ¬som ingenting er? 20 Skurden er over, ¬sommeren slutt, men vi er ikke blitt berget. 21 Jeg er nedbrutt ¬fordi mitt folk er knekket; jeg har sorg, ¬og gru har grepet meg. 22 Finnes det ikke balsam i Gilead, er det ingen lege der? Hvorfor gror da ikke såret som mitt folk har fått?