1I det niende året Sidkia var konge i Juda, i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnesar til Jerusalem med hele sin hær og kringsatte byen.
2I Sidkias ellevte år, på den niende dag i den fjerde måneden, trengte de inn i byen.
3Og da Jerusalem var inntatt, kom alle babylonerkongens høvdinger og tok sete i Midtporten: hærføreren Nergal-Sareser, fyrste over Sin-Magir, hoffsjefen Nebusarsekim og alle de andre ledende menn hos babylonerkongen.
4Da Juda-kongen Sidkia og alle hans krigere fikk øye på dem, flyktet de. De forlot byen om natten og tok veien gjennom kongens hage, ut av porten mellom de to murene, og drog mot Jordan-dalen.
5Men kaldeerhæren satte etter dem og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til babylonerkongen Nebukadnesar, som avsa dom over ham.
6Babylonerkongen henrettet Sidkias sønner der, mens faren så på. Alle de ledende menn i Juda drepte han også.
7Så lot han Sidkia blinde og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon.
8Kaldeerne satte ild både på kongens slott og på privathusene, og Jerusalems murer rev de ned.
9Resten av befolkningen, de som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til babylonerkongen, og de som ellers var tilbake i folket, ble ført bort til Babylonia av Nebusaradan, sjefen for livvakten.
10Han lot bare en del småkårsfolk, som ikke hadde noen eiendom, bli tilbake i Juda, og samtidig gav han dem vingårder og åkrer.
11Om Jeremia gav babylonerkongen Nebukadnesar denne befaling til livvaktsjefen Nebusaradan:
12«Ta ham og ha tilsyn med ham, men gjør ham ikke noe vondt. Bare det han selv ber om, skal du gjøre med ham.»
13Livvaktsjefen Nebusaradan, hoffsjefen Nebusjasban, hærføreren Nergal-Sareser og alle babylonerkongens befalingsmenn
14sendte bud om at Jeremia skulle tas ut av vaktgården. De overgav ham til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som skulle ta ham hjem til seg. Og så ble han boende blant folket der.
15Mens Jeremia satt fengslet i vaktgården, kom Herrens ord til ham, og det lød så:
16Gå og si til nubieren Ebed-Melek: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Det jeg har varslet, lar jeg nå komme over denne byen, til ulykke og ikke til gagn. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen.
17Men da vil jeg berge deg, lyder ordet fra Herren. Du skal ikke komme i hendene på de menn som du gruer for.
18Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet til bytte, fordi du satte din lit til meg, lyder ordet fra Herren.