Jeremiah 39
1 I det niende året Sidkia var konge i Juda, i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnesar til Jerusalem med hele sin hær og kringsatte byen.
2 I Sidkias ellevte år, på den niende dag i den fjerde måneden, trengte de inn i byen.
3 Og da Jerusalem var inntatt, kom alle babylonerkongens høvdinger og tok sete i Midtporten: hærføreren Nergal-Sareser, fyrste over Sin-Magir, hoffsjefen Nebusarsekim og alle de andre ledende menn hos babylonerkongen.
4 Da Juda-kongen Sidkia og alle hans krigere fikk øye på dem, flyktet de. De forlot byen om natten og tok veien gjennom kongens hage, ut av porten mellom de to murene, og drog mot Jordan-dalen.
5 Men kaldeerhæren satte etter dem og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til babylonerkongen Nebukadnesar, som avsa dom over ham.
6 Babylonerkongen henrettet Sidkias sønner der, mens faren så på. Alle de ledende menn i Juda drepte han også.
7 Så lot han Sidkia blinde og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon.
8 Kaldeerne satte ild både på kongens slott og på privathusene, og Jerusalems murer rev de ned.
9 Resten av befolkningen, de som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til babylonerkongen, og de som ellers var tilbake i folket, ble ført bort til Babylonia av Nebusaradan, sjefen for livvakten.
10 Han lot bare en del småkårsfolk, som ikke hadde noen eiendom, bli tilbake i Juda, og samtidig gav han dem vingårder og åkrer.
11 Om Jeremia gav babylonerkongen Nebukadnesar denne befaling til livvaktsjefen Nebusaradan:
12 «Ta ham og ha tilsyn med ham, men gjør ham ikke noe vondt. Bare det han selv ber om, skal du gjøre med ham.»
13 Livvaktsjefen Nebusaradan, hoffsjefen Nebusjasban, hærføreren Nergal-Sareser og alle babylonerkongens befalingsmenn
14 sendte bud om at Jeremia skulle tas ut av vaktgården. De overgav ham til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som skulle ta ham hjem til seg. Og så ble han boende blant folket der.
15 Mens Jeremia satt fengslet i vaktgården, kom Herrens ord til ham, og det lød så:
16 Gå og si til nubieren Ebed-Melek: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Det jeg har varslet, lar jeg nå komme over denne byen, til ulykke og ikke til gagn. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen.
17 Men da vil jeg berge deg, lyder ordet fra Herren. Du skal ikke komme i hendene på de menn som du gruer for.
18 Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet til bytte, fordi du satte din lit til meg, lyder ordet fra Herren.