Bible

1 Da presten Pasjkur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia uttalte denne profetien, 2 lot han profeten Jeremia piske og satte ham i blokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus. 3 Dagen etter slapp Pasjkur Jeremia løs fra blokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men «Redsel rundt omkring». 4 For så sier Herren: Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd. 5 Alt de eier i denne byen, all frukten av deres strev, alle byens kostbarheter og alle Juda-kongenes skatter overgir jeg i fiendenes hånd. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylonia. 6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for. 7 Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke, du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8 Så ofte jeg taler, må jeg skrike og rope: «Vold og overfall!» For Herrens ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg. 9 Men når jeg tenkte: ¬«Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale ¬i hans navn», da ble det som flammende ild ¬i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde ¬for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke. 10 Ja, jeg har hørt mange ¬som hvisker, det er noe som skremmer ¬på alle kanter: «Meld ham! ¬Vi skal melde ham.» Alle som jeg hadde fred med, venter bare på at jeg skal falle: «Kanskje lar han seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og hevne oss på ham.» 11 Men Herren er med meg som ¬en veldig helt. Derfor skal de ¬som forfølger meg, snuble og ikke vinne over meg. De skal stå der med stor skam fordi de ikke hadde lykken ¬med seg – en vanære ¬som aldri blir glemt. 12 Herre, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser både hjerter og nyrer, la meg få se at du tar hevn ¬over dem, for jeg har overlatt min sak ¬til deg. 13 Syng for Herren, ¬lovpris Herren, for han berger den fattiges liv og frir ham ¬fra ugjerningsmenn. 14 Forbannet være den dagen da jeg kom til verden! Den dagen min mor ¬fødte meg, skal ikke være velsignet! 15 Forbannet være den mann som kom til min far ¬med gledesbudet: «Det er født deg en gutt», og gjorde ham inderlig glad. 16 La det gå den mannen ¬slik det gikk med de byene som Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik ¬om morgenen og hærrop midt på dagen, 17 fordi han ikke drepte meg ¬i mors liv, så min mor kunne bli min grav og alltid gå med barn. 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve ¬møye og sorg og ende mine dager i skam?