1Da presten Pasjkur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte at Jeremia uttalte denne profetien,
2lot han profeten Jeremia piske og satte ham i blokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
3Dagen etter slapp Pasjkur Jeremia løs fra blokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men «Redsel rundt omkring».
4For så sier Herren: Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd.
5Alt de eier i denne byen, all frukten av deres strev, alle byens kostbarheter og alle Juda-kongenes skatter overgir jeg i fiendenes hånd. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylonia.
6Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for.
7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke, du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
8Så ofte jeg taler, må jeg skrike og rope: «Vold og overfall!» For Herrens ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg.
9Men når jeg tenkte: ¬«Jeg vil glemme ham og ikke lenger tale ¬i hans navn», da ble det som flammende ild ¬i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde ¬for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke.
10Ja, jeg har hørt mange ¬som hvisker, det er noe som skremmer ¬på alle kanter: «Meld ham! ¬Vi skal melde ham.» Alle som jeg hadde fred med, venter bare på at jeg skal falle: «Kanskje lar han seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og hevne oss på ham.»
11Men Herren er med meg som ¬en veldig helt. Derfor skal de ¬som forfølger meg, snuble og ikke vinne over meg. De skal stå der med stor skam fordi de ikke hadde lykken ¬med seg – en vanære ¬som aldri blir glemt.
12Herre, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser både hjerter og nyrer, la meg få se at du tar hevn ¬over dem, for jeg har overlatt min sak ¬til deg.
13Syng for Herren, ¬lovpris Herren, for han berger den fattiges liv og frir ham ¬fra ugjerningsmenn.
14Forbannet være den dagen da jeg kom til verden! Den dagen min mor ¬fødte meg, skal ikke være velsignet!
15Forbannet være den mann som kom til min far ¬med gledesbudet: «Det er født deg en gutt», og gjorde ham inderlig glad.
16La det gå den mannen ¬slik det gikk med de byene som Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik ¬om morgenen og hærrop midt på dagen,
17fordi han ikke drepte meg ¬i mors liv, så min mor kunne bli min grav og alltid gå med barn.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve ¬møye og sorg og ende mine dager i skam?