1Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»
2Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.
3Siden kom jeg sammen med profetinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Du skal gi ham navnet Brått-bytte, Rov-i-hast.
4For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for assyrerkongen.»
5Herren talte til meg igjen og sa:
6Fordi dette folket forakter Siloas vann, ¬som renner så stille, og mister motet ¬for Resin og Remaljas sønn,
7se, derfor lar Herren Storelven komme over dem i veldige, ¬stride strømmer – assyrerkongen ¬og hele hans velde. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder.
8Den kommer inn over Juda, velter fram og flommer utover, den når helt opp ¬til halsen på folk. Dens utspente vinger ¬fyller ditt land så vidt som det når, Immanuel!
9Folk, la krigsropet lyde! Dere skal likevel ¬bli slått av skrekk. Lytt, alle land langt borte! Rust dere til strid, ¬dere blir forskrekket, ja, rust dere, ¬men dere blir forskrekket!
10Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.
11Ja, så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den samme veien som dette folket:
12Kall ikke alt ¬for sammensvergelse som dette folk ¬kaller sammensvergelse! Dere skal ikke frykte og skjelve for det som folket er redd for.
13Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.
14Han skal være en helligdom, en snublestein ¬og en klippe til fall for begge Israels riker, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.
15Mange blant dem skal snuble, de skal falle og slå seg fordervet, gå i snaren og bli fanget.
16Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler.
17Så vil jeg vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs ætt, og sette mitt håp til ham.
18Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren, Allhærs Gud, som bor på Sion-fjellet.
19Men enn om de sier til dere: «Vend dere til gjenferd ¬og spådomsånder, til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg ¬til sine guder og spørre de døde til råds ¬for de levende?»
20Til ordet og til vitnesbyrdet! Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke ¬har lysning av dag,
21skal de dra gjennom landet, ¬forkomne og sultne. Når de sulter, blir de harme og forbanner sin konge ¬og sin Gud. Enten de vender seg ¬mot det høye
22eller de ser utover jorden, er det nød og natt ¬og trengsels mørke; i stummende mørke ¬er de støtt ut.