1Se, Herrens hånd ¬er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre.
2Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere ¬og deres Gud. Deres synder skjuler ¬hans ansikt, så han ikke hører dere.
3Hendene deres er tilsølt ¬med blod og fingrene flekket med skyld, leppene taler løgn, og tungen mumler ¬svikefulle ord.
4Ingen stevner en annen ¬med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet ¬og taler løgn, de unnfanger urett ¬og føder ondskap.
5De klekker ut orme-egg og vever spindelvev. Den som eter av eggene, må dø; knuser du et, ¬kommer det fram en orm.
6Det de vever, ¬duger ikke til klær, ingen kan kle seg ¬med det de lager. Det de gjør, ¬er ondskaps gjerning, fra deres hender ¬kommer voldsverk.
7De er raske på foten ¬til det som er ondt, og snare til å utøse ¬uskyldig blod. De tenker bare onde tanker, der de ferdes, er herjing ¬og ødeleggelse.
8De kjenner ikke fredens vei, det fins ingen rett i deres spor. De går krokveier, og den som ferdes der, kjenner ikke fred.
9Derfor er retten langt borte ¬fra oss, rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, ¬men se, det er mørkt, på lysning, men vi går ¬i stummende mørke.
10Vi famler langs veggen ¬som blinde, vi famler som folk uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen, i vår beste alder er vi som døde.
11Vi brummer alle som bjørner, vi klynker og klager som duer. Vi venter på rettferd, ¬men den kommer ikke, på frelse, men den ¬er langt borte fra oss.
12Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser ¬vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi:
13Vi har gjort opprør mot Herren, har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet.
14Derfor er retten drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, ¬kommer ingen vei.
15Troskapen er blitt borte, og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne – at det ikke var retten ¬som rådde.
16Han så at ikke én ¬trådte fram, og undret seg over at ingen førte hans sak. Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham, hans egen rettferd ¬som støttet ham.
17Han tok rettferd på seg ¬som brynje og satte frelsens hjelm ¬på sitt hode. Så kledde han seg ¬i hevnens drakt og hyllet seg i brennende iver ¬som en kappe.
18Han gjengjelder folk ¬etter det de har gjort, med harme mot uvenner, ¬hevn over fiender, selv mot fjerne kyster ¬gjør han gjengjeld.
19De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer ¬lik en veldig flom som drives fram ¬av Herrens storm.
20Han kommer til Sion ¬som forløser, til alle dem av Jakobs ætt som vender om fra synd, lyder ordet fra Herren.
21Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.