Isaiah 46
1 Bel synker sammen, ¬og Nebo faller. Deres bilder legges på lastdyr ¬og fe. De som før ble båret av dere, blir lesset som en bør ¬på trette dyr.
2 Alle faller de og synker i kne. De kan ikke berge dem ¬som bærer dem, men selv må de gå ¬i fangenskap.
3 Hør da på meg, du Jakobs ætt, alle dere som er igjen ¬av Israels hus, dere som helt fra mors liv ¬ble båret og like fra mors fang ¬ble løftet opp:
4 Til dere blir gamle, ¬er jeg den samme, til håret gråner, ¬vil jeg bære dere. Det har jeg gjort, ¬og det skal jeg gjøre, ja, jeg skal bære og berge dere.
5 Hvem vil dere ligne meg med og stille opp ¬som min likemann? Hvem vil dere måle meg med som om vi var like?
6 Noen øser ut gull fra pungen og veier opp sølv på vekt. De leier en gullsmed ¬som lager en gud; så bøyer de seg ned ¬og tilber ham.
7 De tar ham på skulderen, ¬bærer ham med seg og setter ham på plass. Der står han ¬og rører seg ikke av flekken. Roper de til ham, ¬svarer han ikke, han kan ikke frelse dem fra nød.
8 Tenk på dette og vær faste, ta det til hjertet, dere svikere!
9 Tenk på det som hendte før, helt fra eldgammel tid. For jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg.
10 Jeg kunngjør fra først av ¬de siste ting, forutsier det som ikke ¬har hendt. Jeg sier: ¬«Min plan skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.»
11 Jeg kaller en rovfugl hit fra øst; fra et land langt borte ¬kaller jeg ham, den mann som skal sette ¬min plan i verk. Jeg har talt og lar det komme, jeg har tenkt det og lar det skje.
12 Hør på meg, ¬dere stridlynte menn, dere som er så langt fra rettferd!
13 Jeg bringer min rettferd ¬– den er nær, min frelse – den dryger ikke. Så gir jeg frelse på Sion, og lar Israel se min herlighet.