1På den tiden sendte babylonerkongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, brev og gaver til Hiskia. For han hadde hørt at kongen hadde vært syk, men var blitt frisk igjen.
2Hiskia gledet seg over at de kom. Han viste dem huset der han hadde skattene sine, sølvet og gullet, balsambuskene og den fine oljen, hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting i hele hans slott og rike som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» «De kom fra et land langt borte,» svarte Hiskia, «fra Babylonia.»
4«Hva fikk de se i slottet ditt?» spurte profeten. Hiskia svarte: «Alt det som fins i mitt slott, fikk de se. Det er ikke den ting i skattkamrene som jeg ikke viste dem.»
5Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud:
6Det kommer en tid da alt som er i ditt slott, og det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia. Ingen ting skal bli tilbake, sier Herren.
7De skal ta noen av sønnene dine, av dem som stammer fra deg, og gjøre dem til hoffmenn i babylonerkongens slott.»
8Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er det ordet fra Herren som du har talt.» Han tenkte: «Det blir nok fred og trygghet så lenge jeg lever!»