Bible

1 Hør dette, dere prester, og lytt, du Israels ætt! Kongehus, vend øret til! For dere har ansvar for retten, men dere er blitt en snare ¬for Mispa, et utspent nett på Tabor 2 og en dyp fallgrav i Sjittim. Men jeg vil tukte dem alle. 3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet utukt, ¬Efraim, Israel er blitt uren. 4 Deres gjerninger hindrer dem i å vende om til sin Gud. For de har utuktens ånd ¬i sitt hjerte og kjenner ikke Herren. 5 Israels stolthet vitner ¬mot ham selv. Israel og Efraim ¬skal snuble i sin synd, ja, også Juda skal snuble ¬med dem. 6 Da skal de komme ¬med sitt småfe og storfe, de skal søke Herren, ¬men ikke finne ham; han har vendt seg bort fra dem. 7 De har vært troløse mot Herren, for de har fått uekte barn. Nå skal nymånen fortære både dem og deres jord. 8 La hornet gjalle i Gibea, blås i trompet i Rama, løft hærrop, Bet-Aven! De er etter deg, Benjamin! 9 Efraim skal bli en ørken den dagen straffen kommer. Blant Israels stammer ¬har jeg kunngjort det som sikkert skal hende. 10 Judas høvdinger er blitt lik folk som flytter ¬grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min harme likesom vann. 11 Efraim er undertrykt, retten er tråkket under fot; for folket begynte å følge det som ingenting er. 12 Jeg er som verkesår for Efraim, som råttenskap for Juda-ætten. 13 Da Efraim så sin sykdom og Juda merket sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til storkongen. Men han kan ikke ¬gjøre dere friske og ikke lege sårene deres. 14 Sannelig, jeg er som en løve ¬mot Efraim, som en ungløve ¬mot Juda-ætten. Ja, jeg river i stykker ¬og går min vei, jeg sleper bort, og ingen berger. 15 Jeg går min vei og vender tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt åsyn. I sin nød skal de lete etter meg.