1Dette er Herrens ord som kom til Hosea, sønn av Be’eri, på den tid da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, og da Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel.
2Da Herren begynte å tale til Hosea, sa han til ham: «Gå og ta deg en troløs kvinne og få deg horebarn! For landet er sannelig troløst og følger ikke Herren.»
3Da gikk han og tok Gomer, Diblajims datter, til kone. Hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4Herren sa til ham: «Kall ham Jisre’el! For om kort tid vil jeg straffe Jehus ætt for blodet som fløt i Jisre’el, og gjøre ende på kongedømmet i Israel.
5På den dagen skal jeg bryte i stykker Israels bue på Jisre’el-sletten.»
6Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter. Herren sa til ham: «Kall henne ’Uten miskunn’! For jeg vil ikke lenger miskunne meg over Israels ætt og ikke tilgi deres synd.
7Men Judas ætt vil jeg miskunne meg over og la dem bli frelst ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem med bue, sverd og krig, med hester og hestfolk.»
8Da hun hadde avvent ’Uten miskunn’, ble hun med barn igjen og fikk en sønn.
9Herren sa: «Kall ham ’Ikke mitt folk’! For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud.»
10Likevel skal israelittene bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Istedenfor at det nå sies til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies: «den levende Guds barn».
11Folket i Juda og folket i Israel skal slutte seg sammen og ta seg en felles høvding. De skal innta landet. Ja, stor er Jisre’els dag.