1Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud,
2eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.
3Slik vil vi gå fram, om Gud så vil.
4Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd,
5har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott.
7Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
8Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.
9Men når det gjelder dere, kjære venner, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.
11Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt.
12Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.
13Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved.
14Han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.»
15Og så fikk Abraham løftet oppfylt, fordi han ventet tålmodig.
16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden tjener til stadfesting, da den gjør slutt på alle innvendinger.
17Fordi Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig, innestod han for det også med en ed.
18Ved to ting som ikke kan forandres, løfte og ed, som utelukker at Gud lyver, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss.
19Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen,
20dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis.