1Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.
2Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
3Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.
5For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Eller, som det også står: Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn ¬for meg.
6Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han: Alle Guds engler ¬skal tilbe ham.
7Om englene har han sagt: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
8Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, ¬står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav.
9Du har elsket rettferd ¬og hatet urett; derfor, Gud, ¬har din Gud salvet deg med gledens olje ¬framfor dine frender.
10Og videre: Du, Herre, i begynnelsen ¬grunnla du jorden, og himmelen er et verk ¬av dine hender.
11De skal gå til grunne, ¬men du forblir. De skal alle eldes ¬som en kledning;
12du ruller dem sammen ¬som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
13Til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter?
14Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?